I forbindelse med detaljreguleringsplaner, er det krav om at det gjennomføres risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse). Dette kravet har hjemmel i plan- og bygningsloven § 4-3. ROS-analysen skal gi et godt grunnlag for å forebygge risiko for skade og tap av liv, helse, miljø, viktig infrastruktur, materielle verdier etc.
I mange tilfeller er risiko og sårbarhet naturgitte, mens andre ganger er de knyttet til hvordan arealene i, og utenfor, planområdet er tiltenkt brukt. De naturgitte risikoene i ROS-analysen er i mange tilfeller knyttet opp mot naturfare, herunder fare for kvikkleireskred, flom og andre typer skred.
For å få godkjent en detaljreguleringsplan, kreves det altså fagkompetanse innen RIG (geoteknikk, miljøgeologi, ingeniørgeologi og hydrolog) som kan vurdere risiko for skred, flom, og forurensning i sjø/vassdrag samt forurenset grunn/avfallsdeponi. Hvilken fagkompetanse som behøves for kartlegging og utredning av de forskjellige risikoene, kan variere avhengig av både behov for utredningsomfang, topografi, geologi og tiltenkt bruk.
Det er altså ikke alltid så lett å vite nøyaktig hvilken fagkompetanse du skal knytte til deg i forbindelse med utarbeidelse av en ROS-analyse. I noen tilfeller er det kun tilstrekkelig med en geotekniker, mens det i andre tilfeller er nødvendig å tilknytte deg en hydrolog,skredgeolog eller miljøgeolog i tillegg.
Kartlegging av hvilke fagressurser som behøves, kan tidvis være krevende for personer som ikke jobber direkte med disse fagområdene, og det krever at man har kjennskap til de forskjellige naturfarene som kan være aktuelle for planområdet. I de fleste tilfeller vil det derfor være lurt å tilknytte seg fagkompetanse tidlig i planprosessen, slik at behov og detaljnivå for kartlegging av de forskjellige risikoene i ROS-analysen belyses på et tidlig stadium.
Ved å involvere en geotekniker tidlig i planprosessen, vil det gjennomføres en grovkartlegging av mulig naturgitt risiko i planområdet. En slik grovkartlegging vil i hovedsak basere seg på kommunale, topografiske og geologiske kart, NVE-atlas, flyfoto og annen relevant tilgjengelig informasjon slik som tidligere grunnundersøkelser, grunnvannsbrønner etc. Basert på grovkartleggingen vil man tidlig kunne fange opp momenter som blir viktig i forbindelse med ROS-analysen, og også vurdere behov for å innhente annen fagkompetanse, slik som hydrolog, skredgeolog eller miljøgeolog.
I tillegg til kartlegging av behov for spesiell fagkompetanse, kan også de innledende vurderingene være gode innspill til arealbruk knyttet opp til fremtidige byggverk. Ved varierende/krevende grunnforhold kan geotekniker også bistå tidlig i planfasen med å vurdere hvilke områder som for eksempel er egnet/uegnet for visse konstruksjoner og vurdere aktuelle grave- og fundamenteringsløsninger. Arealplanen vil da gi et bedre grunnlag for å sikre at utnyttelsen av planområdet blir best mulig ut fra de gitte grunnforholdene.
