%20for%20nett.JPG)
Kvikkleire består av svært finkornede leirpartikler som opprinnelig ble avsatt i sjøvann etter siste istid. Da leira ble avsatt, var partiklene bundet sammen av salter i sjøvannet. Saltet har elektrisk ladning og bidrar til at de flate leirpartiklene holdes sammen i en såkalt korthusstruktur, med vann i åpne porer mellom partiklene.
Etter hvert som landet hevet seg og leira kom over havnivå, har ferskt grunnvann strømmet gjennom massene og gradvis vasket ut saltet. Denne prosessen, som tar flere tusen år, svekker bindingene mellom leirpartiklene. Når saltinnholdet er redusert tilstrekkelig, kan leira betegnes som kvikkleire.
(Figuren er hentet fra: NVE – Kvikkleire og kvikkleireskred)
Kvikkleire kan i utgangspunktet fremstå som relativt fast og ha god bæreevne i vertikal retning. Dersom leira imidlertid utsettes for belastninger, graving eller andre inngrep som overstiger stabiliteten, kan korthusstrukturen kollapse.
Når strukturen bryter sammen, frigjøres vannet i porevolumene, og leira kan miste all fasthet og flyte som en væske. Dette kan føre til kvikkleireskred, som ofte kan utvikle seg raskt og med store konsekvenser.
Kvikkleireskred kjennetegnes ofte av retrogressiv utvikling, der skredet forplanter seg bakover og sideveis fra utløsningspunktet. Skredet kan dermed berøre store områder og fortsette helt til kvikkleireforekomsten er oppbrukt, eller til ny stabil likevekt oppnås når skredmassene fyller skredgropa.
Kvikkleire forekommer kun på den nordlige halvkule. I Norge skjer det i gjennomsnitt omtrent ett større kvikkleireskred hvert år. I de fleste tilfeller er det menneskelige inngrep eller erosjon som utløser skredet.
Et av de mest kjente kvikkleireskredene i Norge er Rissa‑skredet i 1978, som ble filmet og senere brukt i undervisning og forskning. Andre alvorlige kvikkleireskred i nyere tid har blant annet skjedd i:
Disse hendelsene illustrerer hvor store konsekvenser kvikkleireskred kan få.
Mange av de mest attraktive og tilgjengelige byggearealene i Norge ligger i områder med marine avsetninger. Med økende behov for fortetting, utbygging av infrastruktur, veier og jernbane, er det ofte nødvendig å ta i bruk områder som tidligere ble vurdert som krevende eller kostbare å utvikle.
Det er ikke i seg selv problematisk å bygge i områder med kvikkleire. Det avgjørende er å ha kontroll på hvor kvikkleire finnes, hvilken risiko den utgjør, og hvilke tiltak som kreves for å sikre både anleggsfasen og ferdig tilstand.
NVE har utarbeidet Kvikkleireveileder 1/2019, som gir føringer for utredning av kvikkleirefare og bygging i potensielt utsatte områder. Veilederen stiller krav til:
Denne kvalitetssikringen må ikke forveksles med uavhengig kontroll etter SAK10.
I mange tilfeller er det mulig å bygge uten omfattende tiltak dersom topografien og grunnforholdene er gunstige. I andre tilfeller kreves det grundige stabilitetsutredninger og eventuelle sikringstiltak før prosjektet kan gjennomføres. Tidlig involvering av riktig fagkompetanse er avgjørende for et trygt og kostnadseffektivt prosjekt.
GeoKonsept har lang erfaring med geotekniske vurderinger og prosjekter i områder med kvikkleire. Vi bistår med utredning av områdestabilitet, vurdering av tiltak og faglig oppfølging i alle prosjektfaser.
Har du et prosjekt som berører kvikkleire eller potensielle skredområder, er du velkommen til å ta kontakt for en uforpliktende vurdering av prosjektets behov.
