%20for%20nett.JPG)
Kvikkleire består av leirpartikler som opprinnelig ble avsatt i sjøvann. Partiklene er små og flate, og da de ble avsatt, var de bundet sammen av salt fra sjøvannet. Saltet er elektrisk ladet og holder partiklene sammen ved at kantene på de flate leirpartiklene tiltrekkes av hverandre. Dette danner en korthusstruktur med vann i de åpne rommene.
Etter siste istid har landhevningen ført til at den marine leira ligger over havnivå. Over tid har grunnvann strømmet gjennom leira og vasket ut saltet – en prosess som tar flere tusen år. Når saltet forsvinner, svekkes bindingene mellom leirpartiklene, og kvikkleire dannes.
Kvikkleire kan i utgangspunktet være relativt fast og tåle stort trykk i vertikal retning. Men dersom leira utsettes for overbelastning, kan korthusstrukturen kollapse. Da flyter leirpartiklene i vannet som frigjøres, og massene mister all fasthet. Dette kan resultere i kvikkleireskred.
Kvikkleireskred kan forplante seg bakover og sideveis (retrogressiv skredutvikling) og berøre store områder. Skredet fortsetter til kvikkleirelomma er tømt, eller til det oppstår likevekt ved at skredmassene fyller skredgropa.
(Figuren er hentet fra: NVE – Kvikkleire og kvikkleireskred)
Kvikkleire finnes kun på den nordlige halvkule. I Norge skjer det i gjennomsnitt ett stort kvikkleireskred hvert år. I de fleste tilfeller er det menneskelig aktivitet eller erosjon som utløser skredet.
Et av de mest kjente skredene er Rissa-skredet 29. april 1978, som ble filmet og har fått stor oppmerksomhet:
Se videoen her
Andre store kvikkleireskred i Norge i nyere tid:
Hovedgrunnen er at de gode tomtene allerede er bebygd. Med fortetting og videre utbygging må områder som tidligere ble vurdert som vanskelige eller dyre, tas i bruk. For å bygge veier, jernbane og bygg i Norge må disse områdene kunne utvikles. Å legge infrastruktur rundt kvikkleireområder ville vært lite samfunnsøkonomisk.
Det er ikke nødvendigvis et problem å bygge i områder med kvikkleire. Det avgjørende er å ha kontroll på hvor kvikkleire finnes, når det utgjør en risiko, og hvilken kompetanse og tiltak som kreves. Dette sikrer et trygt prosjekt både i anleggsfasen og etter ferdigstillelse.
NVE har utarbeidet Kvikkleireveileder 1/2019, som gir føringer for bygging i områder med potensiell fare for kvikkleire og hvordan kvikkleiresoner skal utredes. Veilederen krever at utredningene kvalitetssikres av et uavhengig foretak. Denne kvalitetssikringen må ikke forveksles med uavhengig kontroll etter SAK10.
I de fleste tilfeller er det uproblematisk å bygge dersom topografien tillater det. I enkelte tilfeller er topografien ugunstig, og det må utføres utredning i henhold til veilederen for å kunne gjennomføre tiltaket. Da er det viktig å knytte til seg god kompetanse for å sikre et trygt, godt og økonomisk prosjekt.
Vi i GeoKonsept har lang erfaring med prosjekter i områder med kvikkleire. Har du et prosjekt som krever geoteknisk kompetanse eller miljøgeolog, er det bare å ta kontakt. Vi tilbyr også uforpliktende samtaler for å avklare behovene i ditt prosjekt.
