Det er beregnet at det fortsatt ligger igjen om lag 1 000 000 tonn udetonerte krigsetterlatenskaper i Norge etter andre verdenskrig. Store deler av dette stammer fra sprengte ammunisjonsdepoter og ammunisjon som ble dumpet i sjø eller innlandsvann etter krigens slutt. I tillegg finnes betydelige mengder udetonert ammunisjon etter bombekampanjer, militære trefninger og forsvarsanlegg brukt av både tyske og allierte styrker gjennom krigen.
På kontinentet og i Storbritannia er håndtering av krigsetterlatenskaper (UXO – Unexploded Ordnance) godt etablert som en del av plan‑ og byggeprosesser. Her stilles det krav om risikovurdering og kartlegging av krigsetterlatenskaper i forkant av anleggsarbeider, for å redusere risikoen for utilsiktet detonasjon. I Norge har det tradisjonelt vært mindre fokus på dette, og problematikken avdekkes ofte først når man faktisk støter på eksplosiver i grunnen.
I Norge registreres det årlig rundt 500 saker der privatpersoner finner udetonert ammunisjon, ofte under friluftsliv eller gravearbeider. I tillegg avdekkes krigsetterlatenskaper jevnlig i bygge‑ og anleggsprosjekter. Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) har nylig løftet problematikken, blant annet gjennom et frokostmøte i november 2025 og en fagartikkel som beskriver omfanget og risikoen knyttet til disse eksplosivene. Også NRK har belyst temaet gjennom flere reportasjer.
Så langt har det ikke vært dødsulykker i Norge som følge av udetonert ammunisjon, men i flere europeiske land har slike hendelser ført til alvorlige ulykker og tap av liv. En tidligere oppfatning har vært at eksplosiver blir mer stabile over tid. Nyere forskning viser imidlertid at mange typer sprengstoff er like farlige i dag som for 80 år siden, og i enkelte tilfeller kan eksplosivene bli mer ustabile etter hvert som komponentene brytes ned.
Anslag tilsier at om lag 10 % av all ammunisjon og bomber brukt under andre verdenskrig var blindgjengere. I starten av krigen var andelen betydelig høyere – for enkelte tyske bomber ble det rapportert blindgjengerandeler på opptil 90 %, før tennmekanismer og høydemålere ble forbedret. Dette innebærer at det kan ligge store mengder udetonert ammunisjon i grunnen etter tidligere bombekampanjer og trefninger.
Udetonerte bomber kan dessuten penetrere relativt dypt ned i grunnen, avhengig av grunnforholdene. Dermed kan de ligge uoppdaget i flere tiår, helt til de kommer til syne i forbindelse med grave‑ eller anleggsarbeid.
Flere steder i Norge ble utsatt for bombing under krigen, blant annet:
I slike områder kan det fortsatt ligge krigsetterlatenskaper i grunnen, til tross for senere utbygging og terrenginngrep.
Porsgrunn kommune har tatt problematikken på alvor og stiller krav om at områder i definerte risikosoner skal klareres for krigsetterlatenskaper før bygging og graving kan starte. GeoKonsept AS har bistått med planlegging av klarering i forbindelse med byggeprosjekter i disse sonene.
I tillegg til krigsetterlatenskaper på land ble flere norske fjorder minelagt under krigen. En av de mest kjente operasjonene, Operation Gardening, innebar utlegging av miner i Oslofjorden og tilgrensende farvann. Det er anslått at det fortsatt ligger rundt 50 000 miner i norske farvann.
Etter krigens slutt etterlot tyske styrker enorme mengder ammunisjon. Noen steder ble ammunisjonslagre forsøkt destruert ved brenning eller sprengning, men dette ødela kun rundt 11 % av ammunisjonen. Resten ble liggende igjen i terrenget eller dumpet i innsjøer, elver og sjøområder. For å spare tid og kostnader ble dumping ofte påbegynt før transportskipene nådde definerte dumpefelt, noe som gjør utbredelsen vanskelig å kartlegge i dag.
Det finnes i dag områder i Norge med dokumentert eller potensiell forekomst av krigsetterlatenskaper. Dette kan skape utfordringer knyttet til planlegging, fremdrift og sikkerhet i bygge‑ og anleggsprosjekter.
GeoKonsept AS har kompetanse innen planlegging av klarering for krigsetterlatenskaper, både på land og i sjø. Gjennom samarbeid med spesialiserte underleverandører kan aktuelle områder kartlegges og, ved behov, klareres for eksplosive etterlatenskaper før gjennomføring av tiltak.
Dersom man påtreffer eksplosive krigsetterlatenskaper, skal politiet umiddelbart kontaktes. Politiet vil sørge for videre varsling og håndtering av saken gjennom riktige instanser.
