God kunnskap om grunnforholdene er en avgjørende del av enhver byggesak, uavhengig av prosjektets størrelse og kompleksitet. Mangelfulle eller utilstrekkelige grunnundersøkelser kan føre til økt usikkerhet i prosjekteringen og høyere kostnader i byggefasen, blant annet som følge av overdimensjonering, uforutsette tiltak eller omprosjektering. Riktig omfang og kvalitet på grunnundersøkelsene gir et bedre beslutningsgrunnlag og reduserer risiko i prosjektet.
En grunnundersøkelse planlegges med utgangspunkt i hva som skal bygges eller utføres, samt hvilket stadium prosjektet befinner seg i. I henhold til Eurokode 7 skal geotekniske grunnundersøkelser normalt gjennomføres i to trinn:
Resultatene fra den innledende undersøkelsen danner grunnlaget for plassering og omfang av borepunkter i den videre undersøkelsen, som ofte fokuserer på mer spesifikke forhold knyttet til tiltaket og lokale variasjoner i grunnen.
Grunnundersøkelser deles normalt inn i feltarbeid og laboratoriearbeid. I felt benyttes ulike undersøkelsesmetoder for å kartlegge grunnforholdene, avhengig av prosjektets problemstillinger og krav til detaljnivå. Undersøkelsene omfatter både sonderinger og prøvetaking.
Totalsondering
En rask og effektiv sonderingsmetode som gir informasjon om lagdeling i løsmasser og antatt dybde til berg. Metoden gir ikke direkte informasjon om løsmassenes mekaniske egenskaper.
Trykksondering (CPTu)
Gir detaljert informasjon om lagdeling og jordarter, og danner grunnlag for tolkning av geotekniske parametere som benyttes i beregninger av bæreevne, setninger og stabilitet. Metoden egner seg ikke i grove eller steinholdige masser og utføres derfor ofte etter innledende totalsondering.
Naverboring
Tar opp forstyrrede jordprøver som benyttes til enkel klassifisering av jordarter i laboratorium. Metoden brukes også til miljøprøvetaking.
Uforstyrret prøvetaking
Prøver tas i hylser eller blokker og analyseres i geoteknisk laboratorium. Dette er den eneste metoden som med sikkerhet kan påvise kvikkleire eller sprøbruddmateriale.
Prøvegraving med gravemaskin
En kostnadseffektiv metode der grunnforholdene tillater det. Metoden gir god visuell kontroll og er ofte egnet for miljøprøvetaking, men kan være utilstrekkelig der det er dypt til berg eller store variasjoner i grunnen.
Etter avsluttet feltarbeid sendes prøver til geoteknisk laboratorium for analyse. Typiske laboratorieundersøkelser omfatter bestemmelse av skjærfasthet, vanninnhold og jordart, mens spesialforsøk som ødometer‑ og treaksialforsøk utføres ved behov.
I mange prosjekter installeres også piezometre for måling av grunnvannstand og poretrykk. Dette er særlig viktig ved arbeider under bakken, ved pele‑ og spuntarbeider og ved vurdering av fare for kvikkleireskred. Overvåking av poretrykk gjør det mulig å oppdage uønskede endringer som kan føre til setninger eller skader på nærliggende bygg.
Resultatene fra grunnundersøkelsene danner grunnlaget for videre geoteknisk prosjektering. Gode og representative parametere gir mulighet for å prosjektere mer presist, redusere overdimensjonering og unngå unødvendige sikringstiltak. Dette gir både kostnads‑ og tidsbesparelser, samtidig som sikkerheten ivaretas.
I mange tilfeller er det fordelaktig å gjennomføre grunnundersøkelser tidlig i prosjektet. Krevende grunnforhold kan legge sterke føringer for byggemetode, fundamentering og plassering av bygg. Ved å avdekke utfordringer tidlig, reduseres risikoen for omprosjektering og forsinkelser senere i prosessen.
I enkelte områder finnes det allerede tilgjengelige grunnundersøkelser i Nasjonal database for grunnundersøkelser (NADAG), som driftes av NGU. Fra 2025 er det påbudt å rapportere nye grunnundersøkelser til databasen. Dette bidrar til bedre tilgjengelighet av grunnlagsdata og gir grunnlag for mer treffsikre og kostnadseffektive nye undersøkelser.
GeoKonsept bistår med geo‑ og miljøtekniske grunnundersøkelser samt geoteknisk rådgivning i alle prosjektfaser. Vi tilpasser undersøkelsenes omfang og metodikk etter prosjektets karakter og kundens behov, og bidrar til en effektiv og forutsigbar prosess – fra tidlig planlegging til ferdig bygget tiltak.
