Grunnundersøkelser

God informasjon om grunnforholdene er en viktig del av enhver byggesak, både for små og store prosjekter. Innsparing i mengde grunnundersøkelser vil fort kunne medføre økte kostnader i byggefasen, siden det da må tas større høyde for usikkerheter knyttet til grunnforhold.

En grunnundersøkelse blir planlagt basert på hva som skal bygges/utføres, samt hvor i prosessen prosjektet befinner seg. I henhold til Eurokode 7 skal grunnundersøkelser gjennomføres i to omganger. En innledende grunnundersøkelse for å få et generelt overblikk av grunnen på tiltaksområdet, og en andre runde for underlag til detaljprosjektering. Borpunktene i andre grunnundersøkelse, velges ut basert på informasjonen man fikk i første runde, og vil typisk undersøke mer spesifikke forhold rundt grunnforholdene og/eller tiltaket.

Grunnundersøkelser er videre ofte delt opp i to faser; felt- og laboratoriearbeider. Det benyttes forskjellige metoder for å få kartlagt grunnen med tanke på de problemstillingene prosjektet har. De forskjellige metodene består både av sonderinger og prøvetaking, og de mest vanlige metodene vi benytter i felt er listet opp under med en kort beskrivelse.

Totalsondering: En relativt rask og enkel sonderingsmetode som fastlegger dybde til antatt berg og brukes til å tolke lagdeling i løsmasser. Den sier ingenting om løsmassenes egenskaper
Trykksondering(CPTu): Sonderingsmetode som kartlegger lagdeling og jordarter, og gir grunnlag for tolkning av geotekniske parametere. CPTu-sonden er skjør, og egner seg ikke til grove steinholdige masser, derfor blir det i de aller fleste tilfeller først gjennomført en totalsondering i området for å vurdere egnethet for CPTu.
Naverboring: Tar opp forstyrrede jordprøver. Disse massene er omrørte og brukes til enkel jordartsklassifisering i laboratorium. Denne metoden benyttes også til å ta opp miljøprøver.
Uforstyrret prøveserie: Tar opp prøver i hylser eller blokker, normalt med diameter 54 – 75 mm. Disse prøvene er «uforstyrrede» og analyseres på geoteknisk laboratorium. Dette er den eneste prøvetakingsmetoden som med sikkerhet kan påvise kvikkleire/sprøbruddmateriale.
Prøvegraving med gravemaskin: Gjennomføres dersom tiltak/grunnforhold tilsier at dette kan gi tilstrekkelig underlag. Dette er mer kostnadseffektivt, men det er en risiko at metoden ikke gir tilstrekkelig underlag til videre arbeider, f.eks. dersom det er dypt til berg. Prøvegraving er også foretrukken metode til miljøprøvetaking, dersom det ikke er nødvendig med geoteknisk borerigg i prosjektet.

‍

Etter at feltarbeidene er gjennomført, blir de opptatte prøvene sendt til geoteknisk laboratorium for analyse. Hvilke forsøk som blir gjennomført, avhenger av tiltaket og hva som skal bygges. De vanligste undersøkelsene er kartlegging av skjærfasthet, vanninnhold og beskrivelse av jordart, men det gjennomføres også spesialforsøk som ødometer- og treaksialforsøk ved behov.

En typisk geoteknisk grunnundersøkelse vil kunne foregå på følgende måte:

Det utarbeides en borplan for grunnundersøkelsen basert på tegninger/underlaget for prosjektet og den informasjonen som foreligger om grunnforholdene.
Borentreprenøren utfører total, og/eller dreitrykksonderinger for å få en oversikt over grunnforholdene på tiltaksområdet. Resultatene sendes så til geotekniker for vurdering/tolkning av disse, slik at geotekniker kan bestemme behov for videre sonderinger og/eller prøvetaking.
Etter gjennomførte totalsonderinger kan det utføres trykksonderinger (CPTu-sondering), som gir vesentlig mer informasjon enn tidligere nevnte sonderinger. Fra trykksonderingen kan en tolke jordparametere som brukes i geotekniske beregninger, slik som f.eks. bæreevne-, setninger- og stabilitetsberegninger.
Videre kan det utføres prøvetaking av løsmassene. Opptatte prøver sendes til analyse i et laboratorium for bestemmelse av geotekniske parametere, som brukes i geotekniske beregninger slik som for trykksondering.
I mange tilfeller blir det også satt ned piezometer/poretrykksmålere. Dette gjøres for å innhente informasjon om grunnvannstand og poretrykk. Kunnskap om grunnvannet og poretrykket er spesielt viktig der det skal etableres konstruksjoner under bakken, ved pele-og spuntarbeider, samt utredning av fare for kvikkleireskred. Dette for å kunne overvåke grunnvannstanden/poretrykket, og se om arbeidene fører til en endring, som igjen kan føre til skader på omkringliggende bygg og områder.

Resultatene fra grunnundersøkelsen vil danne grunnlaget for den videre prosjekteringen. Gode og presise parametere gjør at man kan unngå overdimensjonering og unødvendige sikringstiltak. Dette gir både kostnads- og tidsbesparelser, samt økt sikkerhet.

I mange tilfeller kan grunnundersøkelser med fordel utføres på et tidlig tidspunkt. Krevende grunnforhold kan sette klare føringer for byggemetode og plassering. Ved å avdekke eventuelle utfordringer tidlig, kan man unngå omprosjektering og forsinkelser, som sikrer en mer effektiv prosjektgjennomføring.

I en del tilfeller foreligger det også offentlig tilgjengelige grunnundersøkelser i Nasjonal database for grunnundersøkelser, NADAG. Det ble i 2025 påbudt å melde inn utførte grunnundersøkelser til NADAG, som driftes av NGU. Dette er med på å gjøre informasjon om grunnforhold tilgjengelig for alle. Noe som igjen vil kunne føre til at flere er opplyst om grunnforholdene i området, og grunnundersøkelser kan planlegges på en bedre og mer kostnadseffektiv måte.

GeoKonsept bistår med geo- og miljøtekniske grunnundersøkelser, samt rådgivning. Vi tilpasser grunnundersøkelsene etter prosjektets, og kundens, behov. Gjennom et godt samarbeid bidrar vi til en effektiv prosess, fra tidlig planlegging til ferdig prosjekt.

‍